Vi vet at nabolag, byrom og rekreasjonsområder som tilbyr møteplasser inne som ute, mulighet for aktivitet, nærhet til natur og offentlige tilbud som samler folk, er viktige. Foto: Shutterstock
Stavanger Aftenblad 15. oktober 2022
Vi har ingen tid å miste i møte med klimakrisen, tap av naturmangfold og folkehelseutfordringer. Stavanger kommune hadde nylig kommuneplanens arealdel ute på høring. Der løftet de ut en egen arkitekturstrategi samt en Grønn plan, som burde være til inspirasjon for flere. Skal man klare dette flere steder i landet, er vi avhengige av at de statlige ambisjonene nå følges opp med ressurser der folk bor, slik at alle kan ta del i godene som kan følge av dette løftet. Vi vil trekke frem tre grunner til at vi mener en satsing på arkitektur er riktig vei å gå, og samtidig utfordre ministeren litt.
Folkehelseutfordringer som følge av lite bevegelse, ensomhet og utenforskap er økende. Vi vet at nabolag, byrom og rekreasjonsområder som tilbyr møteplasser inne som ute, mulighet for aktivitet, nærhet til natur og offentlige tilbud som samler folk, er viktige. De øker trivselen og følelsen av tilhørighet. Vi beveger oss mer der det er attraktivt å være, og vi møter våre medmennesker med respekt når vi opplever omgivelsene som meningsfulle for våre hverdagsliv.
Fortetting og bokvalitet
Byene og tettstedene våre vokser. Da må vi bygge tettere og hindre byene i å flyte ut. Dette er nødvendig for å unngå å bygge ned natur og dyrkbar mark. Samtidig gir kortere reiseavstander bedre transportmuligheter, der sykkel og gange foretrekkes fremfor bilen. Fortetting kan gå på bekostning av frisk luft, grønne gaterom og parkområder. Ofte innebærer fortetting å bygge høyere, som kan fortrenge sol, dagslys og negativt påvirke trivselsfaktorer i og mellom husene. Fortetting med kvalitet krever derfor både kunnskap om hva slags byer og nabolag vi ønsker å leve i, i tillegg til hva som skaper bokvalitet. En tydelig arkitekturpolitikk kan løfte disse viktige spørsmålene og etablere en ny praksis ute i kommunene.
Råvarer til byggematerialer og møbler hentes fra naturen. Vi har i lange tider tatt oss til rette og bygget ned naturen som vi deler med alt levende. Vi konkurrerer om plassen og vi vet dessverre hvem som har «vunnet» den kampen til nå. Fremtidens byggeaktivitet vil bli mer og mer preget av ombruk og transformasjon av eksisterende bygg og byrom, for å minske vår påvirkning på naturressursene.
Naturen har i seg selv prosesser som demmer opp for de menneskeskapte klimaendringene. Dette er lavteknologi og billige tiltak, hvis vi bare gir dem plass til å opprettholde sin funksjon. Vi må derfor starte umiddelbart med en planleggingspraksis der vi bevarer mer og restaurerer der naturen er skadet eller ødelagt.
Kunnskap må ut i alle kommuner
Utfordringen er at kommunene trenger ressurser og kompetanse. Staten samler nå ansvaret for fremtidens arkitekturpolitikk, men den skal praktiseres ute i kommunene. Kommunen er både planmyndighet, byggesaksbehandlere og byggherrer, og forvalter våre felles verdier. I arkitekturpolitikken som nå utformes, må kommunene få tydelige føringer og et handlingsrom til å følge opp.
Kompetansen om hvordan arkitektur- og planlegging kan brukes som virkemiddel for samfunnsutvikling, må løftes, spesielt i mindre kommuner. For å lykkes med stedsutvikling, kreves en helhetlig tilnærming til folk, natur, arkitektur og planleggingsprosesser. Helt fra det tidspunkt de overordnede arealplanene setter streker på kartet, til utformingen av det enkelte interiør, bygg eller gaterom.
Vi er klare til å bidra i arbeidet og vil være en pådriver for at et arkitekturpolitisk løft raskt omsettes til nødvendig handling, slik at hele landet kan læres opp i en god planleggingspraksis for våre bygde omgivelser, som treffer de aktuelle samfunnsutfordringene.
Pål Dixon Sandberg
Norske landskapsarkitekters forening, NLA
Monica Heck
Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening, NIL
Daniel Lund Godbolt
Norske arkitekters landsforbund, NAL
Janeche Bull Borander
Arkitektbedriftene i Norge
Bent Aaby
Arkitektenes fagforbund, Afag