– Denne prisen henger ekstra høyt for oss, så dette er stort, sier Inge Hareide.
Sammen med Martin Dietrichson og Kristoffer Moe Bøksle står han bak det Oslo-baserte arkitektkontoret KIMA arkitektur, som ble etablert i 2008. I porteføljen har de en rekke vellykkede transformasjoner av historiske bygg i hovedstaden, som Pressens Hus, Telegrafen, Tollbodene og Sentralen.
Trekøver: De tre arkitektene Inge Hareide, Kristoffer Mo Bøksle og Martin Dietrichson etablerte KIMA arkitektur i 2008. Foto: Sverre Chr. Jarild
Teksten er hentet fra en artikkel i Pressenytt skrevet for Design og arkitektur Norge (DOGA). Pressenytt har redaksjonelt ansvar for innholdet i artikkelen.
– Oslo er ikke en stygg by!
De tre arkitektene møtte hverandre da de arbeidet sammen på et prosjekt for den berømte arkitekten Sverre Fehn på oppdrag fra Arkitekturmuseet, der nettopp transformasjon og gjenbruk var sentralt. Fehns holdninger til eksisterende kvaliteter inspirerte dem.
– Vi så i tillegg at vi arbeidet godt sammen og fikk til gode resultater, så vi ville se hvordan vi kunne føre dette videre, forteller Kristoffer Moe Bøksle.
Det ble starten på KIMA, og mens andre på denne tiden betraktet Oslo som en stygg by, hadde gutta i det nyetablerte arkitektfirmaet et annet syn. Dette synet deles nå av stadig flere.
– Nå kommer arkitekter og designere fra utlandet for å få inspirasjon. Oslo blir betraktet som en pen by, og forhåpentligvis har vi vært med på å bidra til det. Det er veldig givende arbeid, sier Martin Dietrichson.
– I Kvadraturen, for eksempel, så vi masse flotte bygg og materialer, og romkvaliteter som vi ikke tar oss råd til i dag, legger han til.
Klimaversting
På verdensbasis står byggebransjen for omtrent 40 prosent av klimagassutslippene. I Norge er denne andelen mindre – blant annet fordi vi bruker vannkraft. Likevel er bransjen en klimaversting, og vi er nødt til å tenke nytt på hvordan vi forvalter ressurser og bygger fremover.
– Her har KIMA arkitektur gått foran og banet vei på en mesterlig måte. De bidrar til å ta vare på både historien og kloden, sier Guri Mo, juryleder for Jacob-prisen.
Juryen mener KIMA er en inspirasjon for hele bransjen, og har bidratt til at gjenbruk og transformasjon har blitt et likeverdig, om ikke bedre, alternativ til å bygge nytt.
Jurylederen trekker også frem hvor gode KIMA er på å jobbe tverrfaglig:
– De anerkjenner og samarbeider tett med gårdeiere, myndigheter, interiørarkitekter, kunstnere og spesialister innen tekniske fag. Det er tydelig at prosjektene deres er gjennomtenkte og helhetlige, og det har gitt gode resultater.
Ros fra riksantikvaren
Det vanker også ros fra riksantikvar Hanna Geiran.
– Det er flott å se hvor kvalitetsbevisste KIMA er når det kommer til både materialbruk, detaljering og formgiving. Det er utsøkte prosjekter, der nytt møter gammelt på en veldig spennende og elegant måte, sier Geiran.
Riksantikvaren er opptatt av at bygninger brukes videre på en ny og god måte, og at det sørges for kvalitet i det som tilføres av nytt.
– Og det er KIMA veldig gode på. Sett i et klimaperspektiv er dette fremtidens måte å bygge på, og de gir hele bransjen noe å strekke seg etter. De har bevist med sine prosjekter at det er fullt mulig å gjøre det på denne måten, og at det i tillegg blir veldig flotte resultater, sier Geiran.
Telegrafbygningen: Det ombygde praktbygget fra 1924 har vært en viktig brikke i revitaliseringen av Kvadraturen i Oslo sentrum. Foto: Nils Petter Dahle
Om Jacob-prisen
* Jacob-prisen er den høyeste utmerkelsen DOGA gir til aktive formgivere, arkitekter og designere i Norge. Prisen gis til noen som har hatt stor innflytelse på utviklingen av sitt eget fagområde, eller som flytter grensene mellom flere fagfelt og fører fagene videre.
* Jacob-prisen ble utdelt for første gang i 1957, og er oppkalt etter den første vinneren Jacob Tostrup Prytz, som var gullsmed.
* Blant tidligere vinnere finner vi blant annet Grete Prytz Kittelsen, Sverre Fehn, Tias Eckhoff, Elisabeth Stray Pedersen og fjorårets vinner Goods.