Vi er i en tid hvor det stilles mange spørsmål med tanke på kvalitet, innhold og miljø både i vårt arbeid og i verden forøvrig.
Grunntanken til Bauhaus var å skape kunstnerisk pregede omgivelser for folk flest, fra de minste detaljer innen brukskunst til det ytre miljø. For å oppnå dette var det nødvendig at håndverket tilpasset seg industrien med henblikk på masseproduksjon, samtidig som det skulle skapes produkter med kvalitet til det store marked.
Bauhaus-skolen tok opp den moderne industrielle massefabrikasjonens utfordringer til god, nyskapende industridesign, og anvendte læremetoder i henhold til dette. Det ble undervist i håndverk, industridesign og arkitektur. Skolen ville bygge bro mellom håndverk, industri og kunst.
Har vi designere mistet av syne de høyere idealene som sto så sentralt i den mest innflytelsesrike bevegelsen innen industridesign noensinne? Bauhausidealene – høyest mulig kvalitet tilgjengelig for de mange – var basert på en nær sammenheng mellom kulturell bevissthet, sosialt engasjement og økonomisk avkastning.
Det virker som om man i dag opphøyer at noe er nytt som den eneste ønskende kvaliteten. Det kan ikke lenger likestilles med ekte innovasjon, men heller omformuleres til «illusjonen av det nye». Som et tomt skall, fritt for mening og substans, har design blitt ett mål i seg selv heller enn en prosess for å skape et resultat med mening.
Vi skylder vårt eget fagfelt og vår felles fremtid å reflektere over egen praksis. Hver gang! Design krever en konstant søken etter idealer, sprenging av grenser – og en kontinuerlig forbedring av vår respons på fundamentale spørsmål: Hva kan design tilføre i en verden med overflod av produkter og tjenester?
Kanskje burde vi som forbrukere også gjøre oss noen tanker rundt de produktene vi ikke bare bruker, men forbruker?
Fredrik Torsteinsen
Møbeldesigner MNIL og styremedlem i NIL