Som i eventyret om Espen Askeladd så elsker jeg å besøke messen fordi jeg finner ting jeg ikke visste om; Jeg fant, jeg fant!! Det uventede i en ny lampe, et fantastisk ullstoff, farger som roper på meg - og ikke minst utstillingene! Ja, jeg er jo ikke interiørarkitekt for ingenting heller.
Men det blir ikke i år. Ingen finnerglede, ikke det uventede, ikke gleden av å ta på, kjenne materialiteten, trekke inn og absorbere den taktile opplevelsen.
Hvis du har det som meg; det finnes faktisk en del tilbud der ute! Vi er invitert til digital messe, Green House går digitalt, med foredrag og seminarer - blant annet går «Workspace Sweden» på lufta over to hele dager i februar. Det er mye kreativitet i møbel- og interiørbransjen nå for å nå ut til oss. Jeg oppfordrer dere til å ta imot tilbudet, leverandørene trenger å overleve denne epidemien de også.
I det store bildet bør vi reflektere over hva som skjer nå, hvordan vil dette påvirke faget vårt? Jeg opplever at jeg allerede i mange år har blitt mer og mer frakoblet det sanselige og materialene. At vel mye av produksjonen skjer inne i den digitale verden. Og jeg sliter med det. Jeg trenger å ta på, å sitte i, å sanse.
Så mitt motto for neste år må være Askeladdens «Jeg fant, jeg fant!». Det er spennende tider, en liten sprekk i det normale hvor vi som jobber med nyskaping absolutt bør kikke inn i sprekken og se om det faktisk finnes noe der som er smartere enn det vi hadde fra før.
Hilsen Askeladden somogsåfølgermedpåannonsøreneiårboken
Urd Schjetne
Interiørarkitekt MNIL, styremedlem i NIL