Den vitruvianske triaden består av varighet, brukbarhet og skjønnehet (firmitas, utilitas og venustas).
Disse kvalitetene er like relevante idag som de var for to tusen år siden. Skjønnhet må ta like mye plass som program, funksjonalitet, miljømessige og sosiale spørsmål i den offentlige debatten. Det må ikke være pinlig å snakke om skjønnhet.
Arkitekturopprøret påpeker at de fleste bygningene som blir reist idag ikke kan kalles for vakre (mildt sagt). Byer blir fylt med rask, billig og enkel arkitektur. Innimellom skapes det stadig flere opprørske objekter som utfordrer de velkjente estetiske verdiene.
Men skjønnhet er en av de mest grunnleggende estetiske kategoriene, og har lenge vært gjenstand for analyse og kreativ utforskning. For mange mennesker er skjønnhet det viktigste kriteriet for å bedømme kunst og arkitektur. Det er også en ekstremt subjektiv opplevelse, vanskelig å definere - og utsatt for kritikk.
Internett har muliggjort en åpen debatt om arkitektur. For første gang i arkitekturens historie kan alle (med en Smartphone) kommentere det som blir bygget, skal bygges, og det som etter deres mening umiddelbart bør rives. Dette er den største brukerprosessen vi har sett i karrierene våre. Det etterspørres rytme, klassiske proporsjoner, harmoni og symmetri - men ikkke monotoni. Spenning - men ikke kaos. Er ikke det arkitektens drøm?
Arkitekturbransjen bør bruke opprøret som katalysator og sette i gang diskusjon. Finnes det tidløs arkitektur? Hvilke trekk ved arkitekturen anses som spesielt viktige og vakre? Hvordan endres evalueringskriteriene over tid og hvorfor? Hvordan påvirker tradisjon, undervisning, historiske gjennombrudd, mote, teknologi, økonomi og personlige opplevelser kreativiteten innen arkitektur? Kan man bruke opprøret til å vekke nye kilder til kreativitet i seg?
Beata Brzoza
Interiørarkitekt MNIL, styremedlem i NIL