Min case akkurat nå: Få timer til rådighet. Lavt innkjøpsbudsjett. To faktorer som går dårlig sammen. Jeg begynner å se at for gode gjenbruksprosjekter må kunden være villig til å bruke flere timer og lenger tid. Vi har et prosjekt nå hvor vi ønsker å bruke eldre møbler for å skape den atmosfæren som stedet skal ha, samtidig som bærekraft settes i fokus. Alt dette er vel og bra, vi er i konseptfasen – trenger møblene for å få det hele til å henge i hop. Jeg scanner Finn.no – lager meg ei liste. Men møblene blir bevegelige skyer som driver forbi. En dag er de der, den neste – borte.
Innen vi er i havn med omforente løsninger, kostnadsoverslag og beslutninger er jo disse møblene solgt. Designprosessen blir som å skyte på levende mål. Vi er vant til kontroll. Jeg tror dette vil påvirke hvilke typer miljø vi kan designe og ikke minst designprosessen.
Logistikken, mellomlagringen og tjenesten med innkjøp er så utrolig automatisert hos de store forhandlerne. De har jobbet mye for å gjøre det lett for oss. Nå føler jeg at jeg er en fisk på land. Og det er det betenkelige. De vante verktøyene er ikke der.
Jeg sier ikke at vi ikke får det til. Vi har nå fått kontakt med en av gjenbruksbutikkene i området og starter samarbeid. Tester ut designprosess mot bevegelige mål. Tror det blir supert – men timer kommer det til å ta.
Urd Schjetne
Interiørarkitekt MNIL
Styremedlem i NIL