En undersøkelse fra OECD viser imidlertid at samarbeidet mellom institusjonene innen høyere utdanning og partene i nærings- og arbeidslivet er mindre utviklet i Norge sammenlignet med i de andre nordiske landene (OECD, 2018). Utforming av studieprogrammer, og at studenter i for liten grad tilbys praksis, hvor studenten under veiledning får opplæring i yrkessituasjoner, fremheves som elementer som fører til svak tilknytningen til arbeidsmarkedet.
De siste årene har økt arbeidslivsrelevans vokst frem som et særlig viktig kvalitetsmål i høyere utdanning. «En viktig del av universitetene og høgskolene sitt samfunnsoppdrag er at studentene utstyres med essensiell kompetanse og forberedes på hvordan denne kan brukes til å lykkes i arbeidslivet.» Et globalisert arbeidsmarked i stadig forandring har ført med seg økt fokus på full kompetanseutnyttelse av studenters utdanning i norsk næringsliv, og i lys av dette la regjeringen frem en ny stortingsmelding om økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning våren 2021 (Kunnskapsdepartementet, 2021). Tiltakene skal legge til rette for at flere studenter i høyere utdanning får en tydeligere tilknytning til arbeidslivet allerede i løpet av studiene. Dette er ikke bare en nasjonal politisk prioritering, men også noe som står høyt på den europeiske kunnskapspolitiske dagsorden (Europakommisjonen, 2020).
Studenter som har hatt praksisopphold, eller en studierelevant jobb under studiene, føler seg bedre forberedt på arbeidslivet enn de som ikke har hatt det.
Hvordan står det til med vår egen utdannelse? Er interiørarkitektene og møbeldesignerne godt nok forberedt til den arbeidshverdag og oppgaver som venter?
Legges det til rette for bredere dialog og mer systematisk samarbeid mellom universiteter, høyskoler og virksomheter både i stat og kommune, privat næringsliv og frivillig sektor?
Fredrik Torsteinsen
Styremedlem i NIL
Interiørarkitekt og møbeldesigner MNIL