Økt anerkjennelse av faget og dets utøvere forutsetter at det blir lagt større vekt på etter- og videreutdanning av interiørarkitekter. At det utdannes flere yrkesutøvere med masterkompetanse bidrar til at interiørarkitekter likestilles med de andre arkitektprofesjonene. For få masterplasser innen interiørarkitektur i Norge fører til at ikke alle kandidater med bachelorgrad får anledningen til å fullføre sin profesjonsutdanning med mastergrad. Samtidig tildeles et betydelig antall av tilgjengelige masterplasser til internasjonale studenter hvert år. Internasjonalisering er sentral for kvalitetsutvikling og sikrer at norske interiørarkitekter oppnår et høyere læringsutbytte på et internasjonalt nivå. Det kan diskuteres hvilke konsekvenser det får for faget og dets utøvere nasjonalt at et så stort antall av få tilgjengelige masterplasser tildeles internasjonale studenter, og hvor forsvarlig er det når de to utdanningsinstitusjonene som utdanner på masternivå i dag er offentlig finansiert.
Styrking av våre utdanningskvaliteter her i Norge er også en viktig forutsetning for økt posisjonering og en tydeliggjøring av profesjonen. Vi er utøvere i en profesjon som er stadig i utvikling og det stilles stadig høyere krav til den kompetansen vi besitter. En faglig oppgradering av utdanningstilbudene i Norge sikrer utdanningens relevans, og sørger for at studenter i tilstrekkelig grad kvalifiserer som profesjonelle yrkesutøvere med et kompetansenivå som møter samfunnets behov og arbeidslivets krav.
Viktigheten av faglig identitet står sentralt for at interiørarkitektur skal ha en tydelig posisjon som eget fagområde innen design- og arkitekturfeltet. Det er viktig å definere og anerkjenne fagets egenart og utvikle en felles forståelse av hva fagfeltet inneholder av praktisk og teoretisk kunnskap, samt hvilken plass faget har i forhold til andre fagfelt (Klingenberg 2015, 30). Utdanning på masternivå legger i større grad til rette for selvstendig fordypning gjennom refleksjon, ulike arbeidsformer og tilnærminger. Felles faglig samtale og diskusjon i fagmiljøet er også en vesentlig del av utdanningen, og bidrar til en felles forståelse av faget.
Behovet for å utvikle faget både teoretisk og praktisk. At det utdannes flere interiørarkitekter med mastergrad, bidrar til å utvikle faget både teoretisk og praktisk. Det er viktig å fortsette å utvikle interiørarkitekturens teoretiske sider, og utdanne interiørarkitekter med høyere teoretisk kompetanse.
Ragnheidur Björnsdottir
Varamedlem i NILs styre
Interiørarkitekt MNIL
Kilde: Klingenberg, Ellen S. 2015. Interiørarkitektur.