Arkitektnytt nr. 02/2016Begrepet handler om hvordan innsatsen vi gjør lokalt, kan ha en global effekt. Vi ser at denne tankegangen i større grad finner veien inn i næringslivet hvor vår kompetanse og lokale «know how» har en global markedsverdi.
Vi er også i større grad del av en global delingsøkonomi.
Delingsøkonomien kan defineres som et sosioøkonomisk system basert på deling av menneskelige og fysiske ressurser. Det mest kjente eksempelet på dette er Airbnb, men dette er et konsept som tas i bruk innenfor mange næringer.
Disse begrepene hadde ikke eksistert uten internett og de teknologiske mulighetene som ligger i internettets infrastruktur, som bringer oss videre til «The internet of things». «The internet of things», på norsk «tingenes internett», kan kort forklares som en kommunikasjonsform der du kan kommunisere med tingene dine, og tingene dine kommuniserer med deg, via eksistrende nettverksstrukturer. For eksempel kan kjøkkenvasken gi beskjed via en app om at den må vaskes fordi bakterieinnholdet er for høyt, eller du gir beskjed til ytterdøra hjemme om å låse seg - siden du glemte det da du gikk hjemmefra.
Og hva har så dette med oss norske interiørarkitekter å gjøre?
Mulighetene er store og overveldende med de nye systemene teknologien byr på. Ved å hoppe på toget og bli med på ferden, kan vi ta en aktiv del i utviklingen mot det globale markedet. Vi kan tenke innovativt og designe løsninger for fremtidens dingser og interiører, være seg smarte kontorlokaler som kommuniserer med brukeren - eller stoler som «stikker» deg når du har sittet for lenge.
En ting er sikkert, innovasjon skjer der folk deler kunnskap, i skjæringspunktene mellom kulturer og i brytningen med det etablerte.
Terese Simonsen
Interiørarkitekt MNIL og styremedlem i NIL