Hva slags prosjekt jobber du med nå?
Jeg holder på med flere møbelprosjekter, deriblant et skipsinnredningsoppdrag for Marinen. Møbelprosjektene er skikkelig interessante uten at jeg kan være spesifikk. I denne tidligfasen er taushet viktig, men jeg kan røpe at det er noe i Norge. Samarbeider også med produsenter i utlandet, New Zealand og Malaysia, tidligere også mye i USA, med meget gode resultater.
Hvordan oppstod muligheten til å arbeide med en produsent i USA?
Jeg jobbet med en fabrikk på Møre på 1980-tallet som lenge hadde forsøkt å etablere seg på det amerikanske markedet, og så lyktes de med stolmodellen «Avenue» fra meg. Den ble utviklet til en kolleksjon med elleve varianter. Mange år senere ble min kontrakt med fabrikken på Møre avsluttet, og jeg inngikk en direkteavtale med den amerikanske produsenten.
Dine møbler fikk og får fremdeles stor oppmerksomhet i USA?
Ja, på flere måter. «Avenue» ble kopiert like etter lanseringen, og det ble sagt at den var den mest kopierte stolen i USA. Senere ble den også kopiert på alle verdens kontinenter, til tross for amerikansk Design Patent. Kopiering er et utbredt problem. Hvor mye «Avenue» er kopiert vet jeg ikke, men lovlig produksjon er nesten en halv million stoler. Nå er det et amerikansk underholdningsprogram, «Whose Line is it anyway» som kun benytter stoler fra «Avenue-serien». Programmet vises også på Viasat 4 her hjemme og blir eksponert for et stort publikum. Avenue-stolen vises også i serien «House of Cards». Produksjonen i USA stoppet i 2010 og noe senere i Østen, så royalty mottar jeg ikke lenger, men det er selvsagt moro at møblene eksponeres.
Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Uten tvil alt som har med form og utforming å gjøre, samt tekniske løsninger og utfordringer. Det mest interessante oppdraget jeg har hatt var å utvikle fartøysmøbler for Marinen. De har veldig tøffe krav, de strengeste i verden sies det, både til passiv brannsikkerhet, magnetisk signatur, vekt og styrke.
Har noen internasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
De store møbelmesterne fra funkistiden på 30-tallet og flydesignerne fra 1950- og 60-tallet, som for eksempel Kelly Johnson, har betydd mye. Jeg har stor interesse for fly, særlig jetjagere. Min flyinteresse startet da jeg var 10 år, og det var både fart, lyd og form som fanget min interesse. Jeg ser en klar forbindelse mellom design av fly og design av møbler, bare tenk på hvor vakre klokkeinstrumentene i eldre fly er. Selv har jeg to jetjagere, en fra 1950-tallet og en fra 1960-tallet.
Har du et spesielt forhold til norske produkter?
At produktene er norske har betydning på mange måter, men ikke totalt sett. Min erfaring med produksjon av samme produkt i Norge, USA og i Østen, er at finishen er bedre i USA enn i Norge. Har også sett veldig bra søm og polsterutførelse på produksjon i Latvia og Litauen, som overgår kvaliteten på det en er vant med fra norsk industri. Slik sett kan det være noe positivt å hente på å flytte produksjonen ut av Norge. Men den uheldige konsekvensen av at produksjonen flyttes ut av Norge er selvsagt at kompetansen og produksjonsfagmiljøet forsvinner.
Når du tenker tilbake, hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Kanskje mer informasjon om markedssegmentene, om privat og offentlig sektor. Det kunne også vært nyttig med undervisning i økonomi og masseproduksjon.
Har du mye kontakt med fagmiljøet?
Jeg har jevn kontakt med fagmiljøet via messer, tilstelninger, møter og via NIL. NILs aktiviteter har som regel relevans for meg.
Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?
Det er vanskelig å svare på. Har flere godt mottatte modeller som har gitt gode inntekter, og arbeider som har fått mye oppmerksomhet i media. En serie jeg er svært fornøyd med, er stol- og sofaserien «Spiral» som jeg fikk en designpris for under Festspillene i Bergen. Er kanskje allikevel mest stolt av en typisk funkis stålrørstol som jeg tegnet i studietiden og som det er laget kun 2-3 eksemplarer av.
Hvor er faget ditt om 10 år?
Slik utviklingen er for møbeldesignfaget nå, og dersom utviklingen fortsetter, så vil all produksjon av norsk design og produkter foregå i utlandet for norske firmaer. Vil også tro at flere og flere norske designere vil jobbe både for utenlandske og norske produsenter. Innredningssektoren tror jeg vil stå sterkere om 10 år, bevisstgjøring i samfunnet vedrørende verdien av kvalitetsarbeid, særlig i offentlig miljø, tror jeg vil øke.
Hvor skal NIL være om 10 år?
På møbelfronten tror jeg NIL vil være tydeligere enn i dag, særlig som et forum der unge, uerfarne designere kan søke støtte, råd og veiledning.
Siv Senneset
Interiørarkitekt MNIL