– Cadi hadde mer Statsbygg-erfaring enn det vi hadde, mens vi hadde mer kunstbygg-erfaring. Det viste seg å være akkurat det Statsbygg og Nasjonalmuseet var på jakt etter, sier Morten Kaels, daglig leder for Kaels Studio.
Samlokaliseringen av Nasjonalmuseet, Museet for samtidskunst og Kunstindustrimuseet på Vestbanen i Oslo, utgjør det som kommer til å bli Nordens største museum. Oppdragsgiver for interiørprosjektet som Cadi og Kaels vant, er Statsbyggs Brukerutstyrsprosjekt (BUT) for det nye Nasjonalmuseet, og handlet om museets Back of House-arealer. De utgjør 22 000 kvadratmeter av det nye museets totale 56 000 kvadratmeter. Det innebar en langtidskontrakt, som strekker seg til museet er ferdig innflyttet. I bransjen er det ikke vanlig at to interiørarkitektkontorer samarbeider på denne måten.
– Vi har fordelt oppdraget 50/50 og jobber så tett at deler av Statsbygg ikke klarer å se hvem det er som kommer fra hvilket firma. For oss har det vært en viktig målsetning, at firmaene oppleves som en samlet enhet utad, sier Kaja Kosonen Geiran, interiørarkitekt og partner i Cadi.
Indre gemakker
Back of House er den delen av museet som ligger på baksiden av utstillingsrommene, og er i hovedsak de områdene der publikum ikke ferdes. Det handler om alle kontorlokaler med kantine, møte- og prosjektrom, samt konserverings- og produksjonsverksteder.
– Det er her landets kunst oppbevares og restaureres, og det er her alle utstillinger planlegges og iverksettes. For at kunsten skal kunne komme folket i møte på en moderne og oppdatert måte, er det viktig at disse lokalene fungerer optimalt, sier Kaels.
Det nye Nasjonalmuseets administrasjons- og produksjonsdel består av en mengde ulike yrkesgrupper, fra alle mulig kunstfaglige eksperter, til verkstedspersonale, administrasjon og økonomi.
– Oppgaven vår er å legge til rette for tverrfaglighet. At man så langt man kan i interiøret ser en transparens. Det skal være lett å formidle og kommunisere der de ulike faggruppene møtes, sier Kaels.
Brukermedvirkning
Faggruppene i verkstedene inkluderer møbel- og gjenstandskonservering, tekstil, papir- og malerikonservering, foto og video, samt utstillingsteknikk og drift. Samtlige avdelinger har sine helt spesifikke krav til materialbruk, verktøy og utstyr. Detaljeringen for å imøtekomme alle disse faggruppene, krever en ekstremt tett dialog, med både brukere og byggeprosjekt.
–Konserveringsrommene alene har en rekke kravspesifikasjoner. Fargesettingen må for eksempel tolkes i forhold til objektene som behandles. Sterke farger vil påvirke fargen på kunstverkene. Det må også tas høyde for lyssettingen til konservatorene som trenger egne dagslyslamper. For ikke å snakke om luftkvaliteten og sikkerheten, forklarer Sebastian Holmgren fra Kaels Studio, som har hovedansvar for verkstedene.
Nasjonalmuseet har organisert grundige brukerprosesser, der Kaels og Cadi har vært med i mange av kartleggings- og brukerundersøkelsesfasene. Det har også vært hyret inn eksterne hjelpere til å analysere mønstre for hvordan de ulike yrkesgruppene arbeider.
– Nasjonalmuseet har vært førende i denne prosessen. De har vært grundige, og brukt analysetallene og våre skisser, før de har kommet tilbake til oss med det vi skal utforme, sier Kaels.
Barnevennlig politikk
I tillegg til å ta hensyn til mengden av faggrupper, har en annen del av jobben handlet om å tilrettelegge for de ulike brukergruppene av museet.
– Det er en stor bredde av brukere, og Nasjonalmuseet har i tillegg satt seg som mål å skape nye kunstentusiaster, sier Geiran.
Museet tar imot skoleklasser og barnehager til programaktiviteter forbundet med de ulike utstillingene. Med de nye lokalene tar de sikte på å doble antall barnebesøkende i året, til 300 barn hver skoledag.
– Dagens museumsopplevelse fordrer egne undervisningsaktiviteter utover kun å besøke et utstillingsrom. Det er lagt opp til tre store atelierrom ved siden av hverandre som er tilrettelagt for ulike typer håndverksaktiviteter, fra snekring og leire, til matlaging og scenekunst, sier Geiran.
I hovedvestibylen, som ligger i underetasjen, er det i tillegg fem gruppemottak, der ett av dem er et digitalt studio. Her kan man jobbe med digitale verktøy og animasjon.
- For oss er det en utfordring å finne møbler og inventar som passer alt fra barnehagebarn til videregående elever, samt grupper med spesielle behov. Møblene må også tåle den slitasjen som kommer med store barnegrupper, sier Geiran.
Designveileder
Kaels og Cadi har brukt mye tid på å utvikle et designveilederdokument som fungerer som et styringsdokument for hvordan man skal skape en sammenheng i møbleringen av så mye som 22 000 kvadratmeter.
– Det essensielle er å skape en estetikk i form av materialer og overflater som snakker med byggets arkitektoniske uttrykk. Designveilederen har vært et godt verktøy å bruke i samtale med alle de involverte partene, sier Kaels.
Interiørarkitektene har benyttet anledningen til å designe en serie med traller som fungerer som en designmarkør i prosjektet. I et museum handler veldig mye om frakting av gjenstander frem og tilbake i de ulike sonene. Trallene er designet i så mye som tjue modeller som videreføres i fastmonterte og løse møbler.
- I biblioteket føyer fargen og materialene på trallene seg inn i den mørke fargepaletten valgt av arkitekten. Mens i femte etasje, der kontorlokalene og labene har mer nøytrale farger, har vi plassert traller og møbler i sterkere farger for å tilføre farge i rommene, sier Geiran.
- Dette er de to tilnærmelsesmetodene vi har gått for gjennom hele prosjektet, komplementere versus å kontrastere, legger Kaels til.
Marianne Lie Berg
/FAKTA/
Areal: 54 600 kvadratmeter, interiørarkitektene er involvert i ca. 22 000 kvadratmeter.
Antall kontrakter: 52 kontrakter i Brukerutstyrsprosjektet per i dag, hvorav interiørarkitektene har ansvar for 32.
Antall møbler: Ca. 450 ulike møbler og typer inventar/utstyr som skal beskrives og anskaffes. Ca. 350 ulike type innredningselementer/utstyr/artikler til verksteder.
Alle illustrasjoner: Stasbygg/ Cadi og Kaels
