Hvilket/hva slags prosjekt jobber du med nå?
Jeg har nylig startet i ny jobb i et interiørarkitektkontor hvor vi arbeider med flere spennende prosjekter. Her jobber vi for tiden med alt fra kontorbygg, museum og møbeldesign til farge- og materialvalg. Det å gå inn i en ny livsfase og ny arbeidsplass er et spennende og lærerikt prosjekt i seg selv, synes jeg.
Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Det jeg setter mest pris på med faget er å kunne jobbe sammen med forskjellige typer brukergrupper, forstå og bli kjent med deres behov og bruke fagkunnskap til å utvikle rom for gode opplevelser og tilhørighet. Jeg setter pris på det store spennet av prosesser i faget - som strekker seg fra materialsammensetninger og møbeldesign til stedsanalyser. Som interiørarkitekt har jeg muligheten til å bruke min påvirkningskraft til å veilede mennesker i riktig retning i takt med utviklingen mot et bærekraftig samfunn.
Har noen internasjonale/nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
Jeg finner inspirasjon både i naturen og på reiser til byer i inn- og utland. Om jeg skal trekke frem et prosjekt som særlig var til inspirasjon for masterprosjektet mitt Forbli, må det være ombruksprosjektet KA13 i Oslo. Et prosjekt som viser de unike mulighetene som ligger i eksisterende bygg og mengden av materialer og komponenter man kan gjenbruke. Håper på å se flere slike ambisiøse prosjekter i fremtiden.
Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Som sunnmøring har norsk møbelproduksjon foregått på nært hold, og industrien har vært synlig lokalt. Jeg kjenner til flere produkter produsert på fabrikkene på Sunnmøre, og jeg ønsker trekke frem puffen BOY fra Hjelle som minner meg om studietiden i Bergen da vi hadde en grønn i klasserommet - og jeg fikk prøve å trekke en av puffene med tekstil under et studiebesøk hos Hjelle.
Når du tenker tilbake, hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Jeg ser tilbake på fem år med kreative prosesser og spennende prosjekter. Det jeg gjerne skulle gjort mer av er flere tverrfaglige samarbeid med for eksempel arkitektstudenter, kunstnere og grafiske designere. Dette er fagfelt som i arbeidslivet ofte er avhengige av hverandre for å oppnå best mulig resultat.
Har du mye kontakt med fagmiljøet? I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?
Etter å ha startet i jobb i et interiørarkitektkontor har jeg mer kontakt med fagmiljøet nå enn jeg hadde som student. Under studiene var jeg aktiv i deltakelse på relevante foredrag og arrangementer med faglig innputt. NIL arrangerer også relevante aktiviteter, som inspirerende befaringer og sammenkomster, hvor relevante temaer står på agendaen. Her får man muligheten til å møte både kjente og nye i fagmiljøet. Flere lokale NIL-arrangementer hadde vært positivt.
Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?
Masterprosjektet mitt Forbli er det mest krevende og omfattende prosjektet jeg har arbeidet med, og også det jeg er mest stolt av. Jeg er veldig takknemlig for å ha vunnet Anne Alnæs’ studentpris 2020 og Statsbyggprisen 2020 med prosjektet Forbli. Prisene gir meg mulighet til å belyse, for enda flere, et samfunnsaktuelt tema om gjenbruk av bygninger som står i fare for å bli revet. Betongbygninger fra 1960-80-tallet er de som hyppigst rives i Norge i dag - og de fleste er nedbetalte og klare for ny bruk. Likevel fører utfordringer under rehabilitering, og fastlåste meninger i byggebransjen, blant arkitekter og byggeiere, til at man velger å bygge nytt fremfor gjenbruk. Regelverket, som i stor grad er tilpasset nybygg, gjør det heller ikke enklere å gjenbruke mer. Forbli viser hvordan utfordringer kan løses gjennom strukturelle og romlige grep.
Hvor er faget ditt om 10 år?
Om 10 år forholder byggebransjen seg til et regelverk som oppfordrer, og er tilrettelagt for, enklere rehabilitering av eksisterende bygg. Bygningskomponenter, materialer og møbler er i stor grad satt inn i et sirkulært løp hvor ombruk, reparasjon, oppsirkulering – og materialgjenvinning er godt innarbeidet og avfall sterkt redusert. Produksjon av materialer har gått ned i takt med økende sirkulære prosesser. Jeg håper vi kan se mange av disse tiltakene tre i kraft før 10 år er gått.
Hvor skal NIL være om 10 år?
Sammen med andre relaterte fagorganisasjoner skal NIL om 10 år ha styrket det tverrfaglige samarbeidet mellom beslektede faggrupper. Dette er viktig for å fremme og ta i bruk hverandres spesialkompetanse for sammen å skape innovative løsninger og oppnå økt kvalitet.
Er det noe spesielt du brenner for i faglig sammenheng?
Det var ikke tilfeldig at både bachelor- og masterprosjektet mitt handlet om vern og gjenbruk av eksisterende bygg. Jeg brenner for å ta vare på og se verdien i våre bygde omgivelser og utnytte ressurser best mulig. I mitt fagområde har jeg muligheten til være med på å gjøre en forskjell for miljøet. Ved å skape levedyktige løsninger for i dag og for fremtiden
reduseres bruk- og kastmentalitet og avfall fra riving av bygg.
Karoline Skytterholm Gullaksen vant Anne Alnæs’ studentpris 2020 med masteroppgaven Forbli.
Juryens begrunnelse: Vinneren av årets Anne Alnæs’ studentpris berører et tidsaktuelt tema. Juryen opplever oppgaven som sterk, akademisk, realistisk og bærekraftig.
Med utgangspunkt i FNs Bærekraftsmål nummer 11 «Bærekraftige byer og lokalsamfunn» viser oppgaven en dyptgående analyse i samfunnets sterke behov for gjenbruk av eksisterende bygg. Den viser interiørarkitektens rolle i samfunnet med en troverdig og gjennomarbeidet transformasjon av et eksisterende bygg.
Les bakgrunnen for masteroppgaven og et kort resymé – eller hele masteroppgaven på nil.no.
Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL