HA MOT TIL Å GJØRE DE SMÅ TINGENE
Vi står midt oppi en svær endringsjobb. Siste rapport forteller oss at norsk næringsliv er 2,6 % sirkulær. Byggebransjen står for betydelige CO2-utslipp og en ressursbruk som ikke er bærekraftig. Vi har massevis å ta tak i. Det er et hav av nye metoder, løsninger og uttrykk som må skapes. Derfor må vi tørre å teste ut nye løsninger og metoder alle stedene vi kan.
Det kan være lett å tenke at ett prosjekt ikke har så mye å si i den store sammenhengen, eller at andre større prosjekter påvirker mer, har større utfordringer eller vil bidra til større besparelser av ressurser eller CO2-utslipp. Men saken er at vi må endre oss alle sammen. Det betyr at selv små prosjekter kan være viktige brikker på veien. I mindre prosjekter er risikoen lavere og konsekvensene av feilskjær blir ikke så omfattende. Nettopp derfor må vi bruke de mindre prosjektene til å eksperimentere. De er perfekte til å teste ut materialer som ennå ikke er sterifisert, løsninger som ikke er testet i offentlige rom, eller prototyper på ny bruk av et materiale. Bare gjennom å teste finner vi ut om noe fungerer.
Nettopp derfor kan de små prosjektene spille en viktig rolle. Nye løsninger eller produkter trenger et første utstillingsvindu. De trengs for å kunne demonstrere og vise hvordan nye løsninger kan fungere. De hjelper oppdragsgivere til å forstå at det kan gjøres, andre leverandører til å forstå at dette er noe de må begynne å levere, og andre designere, arkitekter og interiørarkitekter kan se, erfare og lære av hverandre.
Derfor må vi alle prøve nye metoder, løsninger og uttrykk alle steder vi kan, selv om de i seg selv ikke gjør en formidabel forskjell.
MODIG OPPDRAGSGIVER
De siste årene har vi jobbet med Bergen Offentlige Bibliotek. Først med et nytt bibliotek på Laksevåg, deretter med utvidelsen av et eksisterende mini-bibliotek, BibLab på Sletten senter. Begge deler i Bergen. Prosjektene er ikke så store, hverken i kvadratmeter eller i budsjett. Laksevåg er litt over 400 kvadratmeter, mens BibLab er knapt 100 kvadratmeter. Men oppdragsgiver har mot til å gå nye veier. I konkurransen om prosjektet på Laksevåg var bærekraft definert som et av kriteriene i konkurransen. Kriteriet var åpent, det var opp til oss tilbydere å foreslå hvordan det skulle løses. Vi endte opp med å lage deler av interiøret i oppsirkulert materiale, altså materiale som egentlig skulle kastes, som nå fikk forlenget levetid og ny verdi.
Prosjektet har ikke spart nevneverdig mye CO2-utslipp eller kilovis med materialressurser, men selv i et lite prosjekt som dette måtte svært mange enkeltmennesker, leverandører og selskaper bidra for å få det til. Alle er nødt til å bli med på reisen og tørre å løse oppgavene litt annerledes enn vanlig. Mange av dem hadde stanset eksperimenteringen dersom de hadde sagt nei til å bli med. Den største gevinsten i prosjektet er at flere aktører nå har tatt sine første steg ut i sirkulærøkonomien, gjort seg noen erfaringer og er bedre rustet til neste oppgave. Nye forbindelser er opprettet, nye kontakter tatt i bruk. Og siden mye av innovasjonen vil komme mellom de eksisterende organisasjonsnumrene, har dette stor verdi.
HANDLING SKAPER NYE HOLDNINGER, IKKE MOTSATT
I BibLab-prosjektet tok vi det et skritt lenger. Prosjektet handler mye om å involvere barn og unge i nærmiljøet. Sammen med Clean Shores har vi organisert ryddedugnad i nærområdet. Barn fra nærmeste skole har plukket boss i nabolaget. Plasten i bosset sender vi til Ogoori, et nystartet selskap som lager plastgranulat av eierløst marint avfall. Vi bruker dette lille prosjektet til å skape gode holdninger hos barna, og viser dem at det går an å løse store utfordringer, dersom vi står sammen.
Plastgranulaten som skal brukes i prosjektet, leies. Vi kjøper den ikke, og dersom den ikke lenger skal være i interiøret må biblioteket levere den tilbake. På denne måten holdes plasten i et lukket kretsløp. Designoppgaven vår er å finne en måte å bruke plasten på i interiøret. Måten vi angriper designoppgaven er også annerledes enn den var før. Vi har ikke blanke ark eller tomme skall som skal fylles. Vi har ulike materialer tilgjengelig og må løse designoppgaven deretter.
Klart det er en annen måte å arbeide på. Og klart det gir oss andre utfordringer enn tidligere. Det skaper også en helt annen estetikk.
HA MOT TIL Å DELE!
Vi står omtrent på første trappetrinn i endringsprosessen fra lineær til sirkulær. Det er veldig mye vi skal gjøre annerledes i framtida. Mange nye produksjonsprosesser skal på plass, nye metoder, nye måter å bruke materialer, andre materialer, andre prosesser og andre erfaringer. Vi er mange som akkurat nå utforsker mulighetene, prøver, lykkes litt her - og litt der. Noen ganger vil vi også feile. Men jeg vil oppfordre alle til å ha mot til å dele. Dele erfaringene, dele motodene man lykkes med - og ikke minst - dele de som mislykkes. På den måten klarer vi å bringe faget, bransjen og samfunnet framover - sammen.
Elise Sæle Dahle
Interiørarkitekt MNIL