Hva slags prosjekt jobber du med nå?
– Siden jeg fullførte masteren min i juni i år har jeg jobbet i team sammen med mine kollegaer. Nå for tiden jobber vi blant annet med fellesarealer for et boligprosjekt på Frysja i Oslo og en ferdigstillelse av et nytt kontorlokale for Crayon i Gullhaug Torg 5 i Nydalen.
Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
– Nå er jeg ganske fersk i arbeidslivet, men fra studietiden likte jeg aller best å jobbe tett på brukergruppen og psykologien i faget. Målet ved å jobbe tett på dette er å kunne skape helsefremmende designløsninger både for brukeren og for miljøet sett i et bærekraftig perspektiv. Videre vil jeg sette stor pris på å få jobbe med prosjekter der interiørarkitekten er involvert fra start til slutt. Det er slik jeg tror de gode designløsningene for brukeren virkelig kan få spillerom.
Har noen internasjonale/nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
– Ja, så absolutt. Jeg lar meg i størst grad inspirere av gjenbruksånden og bærekraftige designløsninger gjennom materialitet og utforming. To fine prosjekter å nevne her er blant andre Kristian August gate 13 og 23. Sistnevnte ble blant annet Norges første FutureBuilt sirkulære næringsbygg. Det er inspirerende.
Videre finner jeg mye inspirasjon rundt løsninger for eldreomsorgen i utlandet, og da særlig i vårt naboland Danmark. Jeg håper at vi kan bli flinkere med en god boligpolitikk for eldre her i Norge også. Det er så mye å ta tak i på dette området, særlig i møte med eldrebølgen.
En av mine største forbilder blant designere på dette området er Patricia Moore, også kalt for «empatiens mor». Et kallenavn hun fikk etter hennes empatiske fremgangsmåte ovenfor de eldre. Moore dedikerte deler av livet sitt til å undersøke hvordan samfunnet er designet for eldre. Fra Moore var 26 år tilbrakte hun sammenhengende tre år på reise gjennom USA og Canada forkledd som en eldre kvinne. Hensikten var å observere eldres liv og hvordan samfunnet tok vare på dem. Resultatet var sterkt. Hun opplevde blant annet vold og diskriminering. Hun opplevde også hvor lite av designet i samfunnet som faktisk var brukervennlig for eldre. Jeg anbefaler folk å lese mer om Moores undersøkelser. Hun har vært en stor inspirasjon for meg i mitt arbeid i møte med brukergrupper i prosjekter.
Som for Patricia Moore, er et inkluderende samfunn for alle, også de eldre, en av mine hjertesaker. Kan vi som designere skape prosjekter som både møter brukergruppene empatisk og samtidig tar hensyn til klimautfordringene gjennom bruk av bærekraftige materialer og løsninger – ja, da har vi oppnådd noe verdifullt.
Har du et spesielt forhold til norske produkter?
– Ja, jeg har et godt forhold til norske produkter og har fått et godt kjennskap til disse i studietiden. Vi hadde blant annet en studietur til Sunnmøre hvor vi besøkte flere norske produsenter og deres fabrikker. Vi fikk også delta og stilte ut i Greenhouse på Stockholmessen. Jeg har hatt dyktige medstudenter som gjør det bra på møbelfronten, og vet vi har mye å glede oss til. Jeg heier på norske design. Det vil være en naturlig del å bruke norsk design i prosjekter. Jeg håper at den norske stat i fremtiden kan bli flinkere til å fronte innenlands design, slik Danmark har fått til.
Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
– Jeg er svært fornøyd med min utdanning fra KMD. Skolen har dyktige professorer og noen fantastiske verksteder. Men om det er noe jeg muligens savner når jeg ser tilbake på studietiden, så er det at praksistiden på kontor/verksted kunne ha vært noe lengre. Da jeg hadde min praksis, var det kun 2 uker vi fikk satt av til dette. Det er begrenset på hva man kan lære på så kort tid. Praksisordningen burde derfor minimum være 6 måneder. Da rekker studenten å bidra i prosjekter, bli kjent med kontoret, deres daglige virke - og sosiale og faglige miljø.
Har du mye kontakt med fagmiljøet? I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?
– Jeg har god kontakt med fagmiljøet gjennom arrangementer, kollegaer og studievenner. NILs arrangementer har vært en viktig del av studietiden og kobling mot arbeidslivet i tiden som studentmedlem. Foredrag og sosiale innslag arrangert av NIL bygger gode broer og bidrar til en faglig diskusjon - og er med på å utfordre og videreutvikle faget.
Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?
Hittil må jeg si at jeg er mest stolt av masterprosjektet mitt som jeg leverte nå i juni 2022. Prosjektet ble tildelt Anne Alnæs’ studentpris 2022. Det er en stor ære å bli tildelt prisen – og jeg synes at det er utrolig flott at tematikken i prosjektet får den oppmerksomhet den fortjener. Masterprosjektet undersøker hvordan boligutformingen kan bidra til at eldre med nedsatt mobilitet kan oppleve økt trygghet, sikkerhet, sosial deltagelse, mobilitet og fysisk aktiviteter i hverdagen. Ved hjelp av designfaglige virkemidler og brukerundersøkelser ble forslaget til prosjektets løsning en bolig designet fra innsiden og ut, hvor boligen motiverer til aktivitet, selvstendighet og sosiale sammenkomster. Fargebruk, taktile løsninger, lys og lyd bidrar også essensielt med orientering og stimuli av sansene. Jeg mener selv at prosjektets løsning kan være en ny måte å løse eldrebølgen og presset på helsevesenet, samt ivareta eldres eget ønske om å kunne klare seg selv lengst mulig. Sett i det store bildet ville også et slik prosjekt vært kostnads- og ressursbesparende for samfunnet. Jeg håper at oppgaven kan nå ut til noen av politikerne, og at deler av prosjektet kan realiseres i byer og tettbebygde strøk, noe som juryen for prisutdeling har oppfordret til.
Hvor er faget ditt om 10 år?
– Om 10 år jobber interiørarkitekten enda mer tverrfaglig og er med på byggeprosjekter fra start til sluttfase. Det er på denne måten god kvalitet og brukernes behov virkelig kan dekkes. Interiørarkitekten jobber også i enda større grad med transformasjons-, rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter. Den nye hverdagen vil i mye større grad bestå av kartlegging av ombruk og kombinering av nytt og gammelt. Reparasjon fremfor å kjøpe nytt vil være en prioritet. Interiørarkitektens kunnskap vil være viktig for å kunne nå klimamålene.
Hvor skal NIL være om 10 år?
– NIL arbeider fremdeles for å fremme interiørarkitektens faglige roller, og er et stort nettverk for fagmiljøet. NIL er inkluderende og inspirerende, samtidig som foreningen fronter høy faglig kompetanse - og sikrer at MNIL forblir en merkevare preget av kvalitet.
Er det noe spesielt du brenner for i faglig sammenheng?
– I faglig sammenheng brenner jeg veldig sterkt for universell utforming og inkluderende designløsninger. De eldre er som nevnt min hjertesak, og jeg ønsker gjerne å jobbe for en bedre eldreomsorg gjennom gode romlige virkemidler og designløsninger som muliggjør at den eldre i større grad vil kunne styre egen hverdag i møte med alderdommen. Jeg har troen på at vi interiørarkitekter og designere, med riktig brukerinnsikt og empatisk vinkling på prosjekter, virkelig kan utgjøre en viktig del for utviklingen av samfunnet vi lever i.
Eline Beier
Vinner av Anne Alnæs’ studentpris 2022.
Juryens begrunnelse:
Vinneren av årets Anne Alnæs’ studentpris berører et interessant og sosialt aktuelt tema som også er aktuelt innen interiørfaget. De funn vinneren av årets pris gjør i sin MA-oppgave, viser et sterkt behov for videreutvikling av eldreboliger.
Blir det tilrettelagt for flere gode boliger som kan gi økt trygghet, trivsel, sosial deltagelse og fysisk aktiviteter i hverdagen, vil det kunne gi eldre bedre mulighet til å ta ansvar for eget liv. Som vinneren selv fremhever, vil et slikt tankesettet med boligutvikling for eldre kunne være kostnads- og ressursbesparende for samfunnet og bidra til en positiv livsglede for de eldre.
Eline Beier har gjennomført en analytisk vurdering, utført en teoretisk sterk oppgave på temaet eldrebølgen og presset på helsevesenet, samt å ivareta eldres eget ønske om å kunne klare seg selv lengst mulig. Masteroppgaven berører en problemstilling med mange fasetter.
Resultatene fra hennes intervjuer og befaringer gjennomført blant eldre om deres primærbehov og ønske om verdig liv, leder til oppgavens fokus på planløsning, orientering, funksjoner, hjelpemidler, taktilitet, lys og lyd, trygghet og gode sosiale relasjoner.
Les mer og se oppgaven på nil.no
Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL
Utprøving av alderssimuleringsdrakt