Pärnu ligger på «motsatt» side av Estland i forhold til den mer kjente byen Tallinn, noe som medførte en fin biltur på gode veier, fra Tallinn til Pärnu. Pärnu er en tradisjonsrik badeby / kurbadsted med over 350 badehoteller og variert arkitektur. Her bor det i dag omkring 40 000 innbyggere.
Byen ble grunnlagt i 1241 av Den tyske orden. Byen var også medlem av Hansaforbundet og var en viktig isfri havn for Livland. Vi anbefaler en (sommer)tur i området.
Det er alltid interessant og givende å delta på europeiske fagmøter mellom interiørarkitekter. Selv om landene og markedene er forskjellige, er det forbausende hvor sammenfallende utfordringene er.
Regulering av profesjonen
Årets General Assembly var fokusert omkring de ulike lands status i forhold til regulering av interiørarkitekters utøvelse av faget. Styret i ECIA hadde samlet inn data fra alle medlemslandene og gjort svært interessante sammenstillinger. Blant medlemslandene er det helt tydelig at vi har hele spekteret representert. Fra Tyskland som eksempel på det full-regulerte landet, til deres naboland Østerrike som er i motsatt posisjon.
Det er lett å tro at full-regulerte land er de flinkeste i klassen, men dette trenger ikke være tilfelle. De er best på regulering, men vi har ikke analyser av hvilke effekter dette har for fagutøverne. Hvilke muligheter og hvilke begrensninger møter man ved sterkt regulerte forhold? Dette er spørsmål vi håper å få mer innsikt i.
Data som ble samlet inn fra NIL / Norge, viste at vi som fagutøvere i vårt land har relativt lav score på regulerte forhold. Vi har ikke beskyttet tittel, og per i dag er det vanskelig for interiørarkitekter å være ansvarlig søker i byggeprosjekter. Det kan være interessant å se nærmere på sammenhengen mellom disse to forholdene.
Kanskje hadde det vært enklere å etterspørre riktig kvalifikasjon til riktig rolle/ prosjekt, om yrket hadde en sterkere grad av regulering? Kunne det være en rangering med A-, B- og C-interiørarkitekter, slik de etablerte for 4 år siden i Sveits?
I vårt arbeid med synliggjøring av faget kan denne diskusjonen bringe mange aktuelle temaer opp i dagen. Et eksempel er spørsmålet om sikkerhet og helse i interiører. Vi i NIL er opptatt av at interiørarkitektur skal være helsebringende og at den ivaretar menneskers sikkerhet. Vi mener at nettopp dette skiller den profesjonelle interiørarkitekten fra dekoratøren. Dette er argumenter som taler for regulering av yrket, eller tittelbeskyttelse.
Nytt medlem fra Tyskland, fellesorganisasjon for tyske arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter
Fra Tyskland som har gjennomregulerte forhold og beskyttet tittel for interiørarkitekter, hadde ECIA mottatt søknad om fullverdig medlemskap fra fellesorganisasjonen, Bundesarchitektenkammer (BAK) for tyske arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter. Med stort flertall ble BAK tatt opp som fullverdig medlem, i tillegg til Tysklands egen interesseorganisasjon for interiørarkitekter, Bund Deutscher Innenarchitekten (BDIA). Tyskland er som følge av dette det eneste landet med to stemmer i ECIA. BAK kan bidra med verdifulle ressurser inn i ECIA, i tillegg til å ha et kontor i Brussel. Som fullverdig medlem vil de også bidra med ca. € 12 000 i medlemskontingent per år.
Andre poster på agendaen
I tillegg til vanlige poster på dagsorden som gjennomgang av regnskap for foregående år, budsjett for inneværende og neste år, samt valg av styre, var det en post som belyste utdanningssituasjonen i Europa, og en post hvor hvert medlemsland presenterte de viktigste profesjonelle sakene og aktivitetene fra siste år. Mange land, i likhet med NIL i Norge, har stort fokus på arbeid mot myndigheter for posisjoneringen av faget. I den sammenheng ser vi hvor verdifullt vårt medlemskap i ECIA er, og at vi kan ta lærdom av andre lands prosesser.
Vi i NIL fokuserte i vår presentasjon på:
- Samarbeidsprosjektet for én felles arkitektorganisasjon som ble avsluttet i mars 2016, og hvordan vi har bygget videre på grunnlaget for samarbeid med NAL og NLA som ble lagt gjennom prosessen.
- Prosessen rundt «Nye NIL» som har foregått siden mars 2016 – og ny Strategi og Handlingsplan 2017-2019 som ble godkjent på Landsmøte i april 2017. Hovedpunktene ble gjennomgått:
- Kommunikasjon, intern og ekstern
- Aktivitet, både sentralt og lokalt
- Kompetanseheving
- NILs årbok, prosess og bruk – samt registrering og tilgjengeliggjøring av innholdet i NILs årbøker 1988-2016 med støtte fra Norsk Kulturråd. Den siste informasjonen ble møtt med applaus.
Samarbeid
Europa oppleves stadig nærmere geografisk, avstandene av korte både i distanse og yrkesmessig, og det er nærliggende å tenke at denne utviklingen vil fortsette i uforminsket hastighet. Det er derfor viktigere enn noen gang å delta aktivt i det europeiske samarbeidet, for å styrke profesjonens posisjon hjemme og ute.
Les også den redaksjonelle artikkelen fra Arkitektnytt nr 08/2017 om feiringen av ECIAs 25-årsjubileum som ble feiret samme helg i Estland. Den belyser blant annet samarbeidet mellom medlemslandene i ECIA.
Former framtida sammen
Torunn Petersen
President i NIL
Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL