Arkitektnytt nr. 02/2016Annelise Bothner-By er utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), hvor hun akkurat gjennomførte stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid, tilsvarende en doktorgrad. Produktdesign fra Høgskolen i Akershus, ulike humanistiske fag ved Universitetet i Bergen.
Hun er interiørarkitekt med utstillingsdesign som spesialisering.
- Hva slags prosjekt jobber du med nå?
Som fast designer i SixSides jobber jeg med flere prosjekter samtidig, men ettersom jeg disputerte rett før jul er jeg kun i oppstarten av nye prosjekter. Parallelt med dette underviser jeg i utstillingsdesign på KHiO sammen med kollega Liv Moseng. Å undervise er meget utfordrende og lærerikt. Det krever en bevisstgjøring rundt egen designprosess og arbeidsmetoder, noe som ellers skjer mer eller mindre intuitivt fordi man har gjort det så mange ganger. Jeg lærer mye av studentene, da de ofte stiller spørsmål som avdekker andre problemstillinger omkring utstillingsdesign enn det jeg kanskje har tenkt på selv.
- Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Å utvikle konsepter i samspill med oppdragsgiver og andre fagpersoner er det som inspirerer aller mest, og for meg er det en naturlig del av en kreativ prosess. Det er de ulike perspektivene som skaper den nødvendige dynamikken og kreativiteten som skal til for å komme frem til de virkelig gode løsningene.
- Har noen internasjonale/nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
Jeg blir inspirert av prosjekter som får meg til å gruble over hva de betyr for meg, andre og dem som står bak. Relativt nylig besøkte jeg Sir John Soane's Museum i London, som er et slikt sted, hvor man finner spennende og uventede romlige virkemidler, og en unik samling av gjenstander. Det mest fascinerende er hvordan Soane har organisert dekor, bilder, byster, antikke møbler og andre objekter i rommene. Gjenstandenes innbyrdes plassering er overraskende, og innbyr publikum til en slags dialog.
Mest inspirerende er kanskje de mange prosjektene som foregår rundt i Oslo akkurat nå. Da tenker jeg for eksempel på revitaliseringen av Tøyen torg og Herligheten i Bjørvika. Her utfordres grensene mellom det private og det offentlige rom, og det åpnes opp for at den enkelte skal kunne få eierskap til til å finne sin plass i byrommene. Disse prosjektene spiller på noen sosiale mekanismer som jeg syns er interessante. Jeg tror også at interiørarkitekter med vår fagkompetanse kan bidra positivt på dette området, selv om vi da befinner oss på utsiden av de fysiske rammene vi stort sett arbeider innenfor.
- Har du et spesielt forhold til norske produkter, dvs. produkter du benytter i din profesjon som interiørarkitekt?
Som utstillingsdesigner må jeg stort sett tegne møbler som er spesialdesignet for hvert enkelt prosjekt. Som en følge av dette foretrekker jeg å samarbeide med fagfolk som jeg kan møte personlig og snakke med. Altså er jeg vel mer opptatt av om noe er lokalt fremfor nasjonalt. Jeg er usikker på om jeg synes det er viktig om noe er norsk.
- Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din ?
Da jeg først studerte design tilbake på 1990-tallet, linjen for produktdesign på det som nå er HiOA, var vi veldig opptatt av å mestre dataverktøy og forberede oss på arbeidslivet. Jeg skulle nok ønske at vi hadde blitt oppfordret til å være mere eksperimentelle og utforskende. Etter min mening bør utdannelsesinstitusjoner fremfor alt legge vekt på forskningsbasert undervisning. Studentene bør involveres i forskningen og oppfordres til å utfordre og utvikle faget. Som student bør man ha visjoner om egen rolle og hva man ønsker å tilføre og bidra med.
- Har du mye kontakt med fagmiljøet?
Jeg har mye kontakt med kollegaer som arbeider med utstillinger, og med de som er tilknyttet utdannelsen på KHiO. I tillegg har jeg hatt anledning til å følge interiørarkitektstudenter gjennom deres utdannelsesforløp. Det er både morsomt og inspirerende.
- I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?
Med NIL har vi et faglig felleskap og diskusjonsforum som er verdifullt. NIL er også en viktig aktør for oss yrkesutøvere som stadig blir utsatt for press fra andre bransjer. Dessuten bidrar fagbladene Arkitektnytt og Arkitektur N positivt ved å belyse viktige problemstillinger gjennom aktuelle artikler og debattinnlegg.
- Hvilket av prosjektene du har lagt inn i NIL-basen er du mest stolt av?
UTstillingen "Norvegiska romá - norske sigøynere" inngår i mitt utviklingsarbeid som stipendiat ved KHiOog er min siste realiserte utstilling. Prosjektet er særdeles komplekst og har vært svært krevende å arbeide med. Jeg synes prosjektet er viktig og tror det har betydning. Utstillingen gir publikum anledning til å bli kjent med en nasjonal minoritet med sine fortellinger.
Fra prosessen med utstillingen Norvegiska romá - noeske sigøynere. Foto: Fredrik Birkelund og Thomas Nesse
"Trappebakkehagen" er et fint prosjekt fordi det med så enkle midler virket godt. Prosjektet ble gjennomført i Botanisk hage i Naturhistorisk museum i Oslo, vår og høst 2011-2014. I installasjonen var de besøkendes kroppslige erfaring av landskapsformen inngangen til formidling av temaet geologi og forskning. Det som skulle være en temporær installasjon som skulle stå et par uker, ble satt opp igjen og igjen i flere år, og åpnet for uventet bruk av Botanisk hage.
Trappebakkehagen i bruk. Foto: Annelise Bothner-By
- Hva er din yndlingsdings?
Jeg er avhengig av vesker, fordi de gir meg anledning til å bære med meg ting jeg benytter hver eneste dag som penner, telefonen, tommestokk og Mac`en.
Katharina Styren
Interiørarkitekt MNIL og frilansskribent