Arkitektnytt nr. 11/2015HJEMINNREDNING
Jeg treffer Anne Lise i leiligheten hennes i Underhaugsveien, mellom Hegdehaugsveien og Bislett Stadion. Jeg er spent på å møte henne, en kollega som tok sin utdannelse og startet sin karriere rett etter krigen.
Leiligheten ligger i 3. etasje i en klassisk bygård fra 1893. Jeg kommer inn i en entré som går inn til to romslige stuer. På veggen rundt speilet har Anne Lise selv malt blomster i glade farger. De er malt på frihånd, og man ser at det ikke er et pretensiøst prosjekt. Det er noe generøst og humoristisk over denne lille fargeklatten, en blomsterbukett som aldri visner, og som ønsker en gjest som meg velkommen.
FARGER OG MENNESKER
Anne Lise vokste opp på Nordstrand i Oslo. Hennes far var malermester, og hennes mor var ifølge Anne Lise enormt god til å sy, strikke og veve. Det er tydelig at foreldrene har inspirert henne og vært forbilder i hennes karrierevalg. Som ung fikk hun være med faren på maleoppdrag.
-Han var ikke bare en dyktig malermester, men hadde også en utviklet fargesans, og visste mye om hvilke farger som ville fungere hvor, og hvorfor. Dette diskuterte han ofte med kundene. Etter hvert spurte han meg om jeg kunne lage fargeforslag på Bryn skole, blant annet. Da laget jeg maleplaner med egne fargekoder, som kundene skulle vurdere. Det var moro. Kundene visste ikke at det var jeg som hadde laget dem.
-Hva betyr farger for deg?
-Alt!
-Hvordan har du arbeidet med farger gjennom arbeidslivet ditt?
-Jeg har ikke vært redd for å bruke farger. Men jeg har aldri en egen måte å arbeide med farger på overfor kunden.
Skal man være interiørarkitekt må man være interessert i mennesker. Særlig når det gjelder hjemmeinnredning, hvor man kommer så direkte inn på folk. Alle har sin egenart, og vi opplever tingene så forskjellig. Man skal ha respekt for det. Man har ikke lov til å tråkke på det.
Det man ønsker er å finne frem til hva kunden har bruk for og glede av.
Jeg synes det er godt når en kunde kan si «Det der har jeg ikke tenkt på, nå har du fått meg på andre tanker». Å gi kundene gode opplevelser, og kanskje få dem til å se tingene på en ny måte og tore å våge seg inn på noe litt ukjent, det er givende.
FORMIDLING OG SOSIALT ENGASJEMENT
Det er noe ydmykt og elegant over hvordan Anne Lise forteller om sin praktiserende virksomhet. Som et sterkt engasjert menneske, har hun i tillegg til å drive med opplysende journalistikk drevet kursvirksomhet for Friundervisningen.
-Det var litt artig, for det var overraskende mange menn som deltok på kursene. Mange av dem var nygift, og skulle etablere seg i nytt hjem med kone, og kanskje barn etter hvert. Så ønsket de å vite litt om hvordan de skulle gå frem når det gjaldt boliginnredning, slik at de kunne diskutere med konene sine. Mens kvinnene ofte hadde fokus på stil og estetikk, hadde mennene en praktisk tilnærming. Det de ønsket å lære om var funksjonalitet, holdbarhet, materialer og pris.
-Liker du å tegne?
-Ja! Jeg har tegnet en del illustrasjoner i bøker og tidsskrifter, men jeg er ingen bokkunstner slik som Odd Brockmann var, men det er godt å ha en blyant i hånden. Jeg har tegnet mange bord og andre bruksgjenstander og møbler. Som ansatt hos arkitekt Knut Knutsen fikk jeg anledning til å være med å utarbeide innredningen av Hotell Viking i 1994 til Olympiaden på Lillehammer, og den norske ambassaden i Stockholm. Til disse prosjektene tegnet jeg mange møbler.
-Det står om deg at du har «søkt å fremme en sunn og enkel livsstil med rot i nordiske tradisjoner.»
-Ja, det er sant.
Vi som vokste opp under krigen, som en del av en relativt fattig nasjon som Norge var på 1940- og 50-tallet, var opptatt av å veilede og bistå med informasjon om boliginnredning og anskaffelse av møbler. Det var på en måte et sosialt engasjement som jeg og alle mine kollegaer hadde. Etter krigens magre år var folk sultne på kunnskap og nye produkter. Tidsskriftet Bonytt var på dette tidspunktet nærmest allmenn lesning. Samtidig var det et aktivt miljø blant fagutøvere innen bransjen. Det var mye samarbeid på tvers av faggruppene. Særlig kom dette til uttrykk på Landsforbundet Norsk Brukskunsts årlige høstutstilling på Kunstnernes Hus. Her ble tekstiler, møbler, brukskunst, arkitektur og innredning satt sammen på en helhetlig måte. IKEA og andre store møbelkjeder har overtatt den funksjonen.
KOLLEGAER FORTELLER
Interiørarkitekt-kollega Sonja Schartum forteller at hun og Anne Lise delte værelse i 3 år mens de studerte på Skolen for boliginnredning i København. Når jeg spør Sonja hva som kjennetegner Anne Lise som fagperson, svarer hun:
-Anne Lise var en ener. Hun var skolens beste elev.
-Hva var hun spesielt god til?
- Alt! Hun var i sitt rette element, og den aller beste. Dessuten var hun en foregangskvinne. Hvis det var noe som ikke fungerte på skolen, eller noe som det måtte ordnes opp i, så var Anne Lise der. Hun var modig. Hun kunne godt ta opp ting på vegne av oss alle, noe som gjorde at hun selv kom opp i ubehagelige situasjoner. Jeg har bare godt å si om Anne Lise.
Interiørarkitekt og kollega Solveig Lønne Christiansen kan fortelle at det fortsatt er en gjeng med gamle studievenner fra Skolen for Boliginnredning i København som samles flere ganger i året med klubben de dannet etter studietiden. Når jeg spør Solveig hvordan hun vil beskrive Anne Lise, svarer hun:
-Hun har alltid vært et aktivt talerør for oss i bransjen. Hun var uredd og talefør, og turte å si ifra. Hun drev mye med formidling og utstillingsvirksomhet. Dessuten var hun en fremragende illustratør, som også arbeidet meget tett med møbelprodusentene. Anne Lise er et åpent og generøst menneske, som favner i mange retninger.
ANNE LISE AAS:
Anne Lise er utdannet fra SHKS 1946 og Skolen for Boliginnredning i København 1949.
Hun arbeidet for arkitekt Knut Knutsen 1949-52, og for Karen og Odd Brochmann 1953-55.
Hun har vært utstillingsarkitekt hos Glassmagasinet, og kunstnerisk medarbeider i Den Norske Husflidsforening 1955-62, i tillegg til egen praksis.
Hun var redaktør for jubileumsboken «Rom og møbler gjennom 50 år» som utkom i forbindelse med NILs 50-årsjubileum i 1995, og for «Bonytt Idébok» - en praktisk innføring i boliginnredning tilpasset familiers ulike behov, eksemplifisert gjennom detaljerte illustrasjoner og tilhørende tekst av Anne Lise selv. I tillegg har hun medvirket med tekst og illustrasjoner i utallige magasiner og tidsskrifter.
Hun ble tildelt Jacobprisen i 1973. I boken «God Form i Norge» med Jacobprisens vinnere fra 1957-95, beskrives hennes interiørfaglige arbeid slik:
Anne Lise Aas har i løpet av sitt virke drevet vekselbruk mellom fagutøving og formidling av kunnskap innenfor sitt fagområde. Hennes innredningsoppgaver omfatter boliger, kontorer med kantiner og møterom, hoteller og turisthytter, restauranter, institusjoner og utstillinger.
Blant de tidligste oppgavene hører samfunnshusene på 1950-tallet, Velferdsbygningen ved Universitetet på Blindern, Oslo katolske bispedømmes hus i 1968, og en rekke kontorer dels av representativ karakter. Hun har deltatt i rehabiliteringen av gamle hus, i første rekke Holmen Gård i Gjerstad som ble ervervet på hennes initiativ og utbygget til kurssted for Norges Husflidslag i 1970-årene. Som designer har Anne Lise arbeidet med møbler og gjenstander av tre, og mønster for vev, stofftrykk, broderi og tepper –ofte utarbeidet i forbindelse med innredningsoppdrag.
-Redaktør Leena Mannila
Personlig karakteristikk
Anne Lise Aas - Klok, engasjert, humoristisk, nøktern, ujålete, varm, tillitsvekkende, lyttende, grundig, ydmyk, ærlig – og 90 år! NIL-medlem siden 1949, nå æresmedlem.
Katharina Styren
Interiørarkitekt MNIL