NIL-profil: Terese Simonsen

nil_profil_nil–presidenten_terese_simonsen._foto_tonny_mathiassen.jpgArkitektnytt nr. 07/2016

”Hvorfor gjør jeg dette?” kan Terese Simonsen spørre seg selv når det står på som verst, ”men så sitter jeg midt i en engasjert diskusjon om faget i et styremøte, og tenker – dette er så interessant og viktig!”

 

 

President i NIL, Terese Simonsen: interiørarkitekt og møbeldesigner MNIL

Arbeidssted: fra Innersida AS, Interiørarkitektur og design

Utdannet: Kunst- og designhøgskolen i Bergen

Terese Simonsen er NILs nye president, bosatt i Tromsø, med et nylig oppstartet design- og arkitekturkontor. Hun kjeder seg ikke for tiden. Interiørarkitekt har hun vært i tretten år, og har de siste fire årene sittet i NILs sentralstyre og styret i Nord-Norge gruppen.

I utgangspunktet hadde hun ikke tenkt å fortsette i vervet sitt, men etter flere utskiftninger i styret, så hun at styret kunne trenge en viss kontinuitet og videreføring av enkelte saker. Og å bli tilbudt et presidentverv er en stor tillitserklæring som det var vanskelig for henne å takke nei til.

nil_profil_konferanserom_villmarkssenteret_på_kvaløya._foto_mats_nermo.jpg

Konferanserom, Villmarkssenteret på Kvaløya. Foto: Mats Nermo


Hva ønsker du å jobbe med i NIL fremover?

- I utgangspunktet ønsker jeg å fortsette å jobbe for de sakene NIL har jobbet for allerede. Synliggjøring av faget generelt, og jobbe opp mot myndighetene i forskjellige sammenhenger.
Helt konkret jobber vi for tiden i forhold til endringen fra lokal til sentral godkjenning i plan- og bygningsloven, som har medført at interiørarkitekter ikke får sentral godkjenning. For mange av våre medlemmer betyr det at en viktig del av næringsgrunnlaget deres blir revet bort. Det er nettopp i slike sammenhenger man virkelig ser poenget med å være samlet i én organisasjon, og ikke stå helt alene. Og hva er NIL til for? Det er jo nettopp for medlemmene. Og vi er aldri bedre enn medlemmene våre.

Visjoner videre?

- Nå har vi jobbet lenge med målet om en felles organisasjon, som ikke ble noe av - så hva nå? Jeg tenker vi må fortsette å jobbe mye tettere med de andre organisasjonene og generelt dele mer av kunnskap, ideer og erfaringer. Å ta i mot og dele, det er da det skjer utvikling. Dessuten har jeg et lite håp om å puste liv i lokallagene der ute. Det finnes mye kompetanse spredt rundt omkring. Ikke bare er det stor spredning i selve faget vi driver med, men i tillegg er vi så geografisk spredd. Jeg håper vi kan skape litt tettere kontakt mellom folk.

Hvilket/hva slags prosjekt jobber du med nå?

- For tiden jobber jeg med et veldig morsomt turistprosjekt i Jøkelfjord i Troms, nærmere bestemt turisthytter i high end – klassen. Byggherren er en mann med høye ambisjoner, og dette er starten på en større drøm han har om et isbresenter her oppe. I første omgang bygges det seks hytter av høy kvalitet som skal leies ut, med en større, sentral servicehytte. Det har vært en fin prosess, og med tidlig god dialog med utførende håndverkere, noe som er viktig for gode resultater. Vi har vært tett på og jobbet godt i lag. Vi jobber samtidig med den visuelle identiteten, så det hele fremstår i en helhet.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?

- Jeg er veldig glad i å jobbe tverrfaglig, å sitte i team bestående av ulike faggrupper, der alle har lov å mene noe om alles fagfelt, og kompetanse brukes der det behøves. I ett prosjekt, fra da jeg jobbet i Steinsvik Arkitekter, tegnet jeg blant annet noen gapahuker til bymarka i Tromsø, et morsom prosjekt jrg gjorde sammen med en landskapsarkitekt.

Har noen internasjonale eller nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?  

- Generelt er det fantastisk å se når detaljene faller på plass. Gjennomtegnet og med omsorg i alle deler av prosjektet, da klapper jeg høyt. Men inspirert kan jeg bli overalt. Og når jeg får tid til å roe litt ned og slappe av, det er gjerne da brikkene faller på plass og de gode ideene kommer.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?

- Jeg bruker gjerne norske produkter, så langt det lar seg gjøre. Det lages mye bra som jeg har lyst til å heie på. Enkelte norske designere har jeg fått nærmere kjennskap til, slik som Runa Klock og Morten Skjærpe Knarrum som jeg satt i NILs styre med. De lager spennende ting, og har et interessant fokus i arbeidene sine. Og jo mer historie og kjennskap man har til et produkt, jo lettere er det å beskrive det i et prosjekt.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din ?

- Jeg skulle ønske det var mer et større tverrfaglig samarbeid med arkitektutdannelsene. Det er jo arkitektene vi  forholder oss til i det daglige, som regel mer enn de kunstfaglige retningene.

Har du mye kontakt med fagmiljøet?

- I Tromsø er vi så heldige å ha NODA som bringer fagfolk sammen. Jeg representerer NIL i NODAs faggruppe og der samarbeider vi med lokale representanter for NAL, NLA, NID og Grafill. Spennende forum og lærerikt.

I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?

- Nå er det slik at NILs lokalgruppe i Nord-Norge er lite aktiv for tiden, så der er det ikke så mange tilbud. Men ellers setter jeg stor pris på at vi kan delta på NALs kurs til medlemspris - og fagdagen vår begynner å bli veldig bra.

Hvilket av prosjektene du har lagt inn i NIL-basen er du mest stolt av?

- Konferansesenteret for Tromsø Villmarkssenter på Kvaløya, i samarbeid med Steinsvik Arkitekter ble et veldig helhetlig og gjennomdesignet prosjekt. Dette er et eksempel på et godt tverrfaglig samarbeid.

 

nil_profil_konferanserom_villmarkssenteret_på_kvaløya._foto_mats_nermo.jpg

Toaletter, Villmarkssenteret på Kvaløya. Foto: Mats Nermo

 

Hva er din yndlingsdings/yndlingsduppeditt?

- Må bli mobilen det da.

 

Kaja  Klingenberg,

Interiørarkitekt MNIL